Et inkluderende felleskap om skolene Stange

Min livsverden, det jeg lever i og som betyr noe spesielt for meg, består av en privat del, det jeg vet om meg selv når jeg er alene, og en offentlig del, det jeg vet sammen med andre. Den offentlige delen omfatter også alt det som fungerer i fellesskapet uten at vi trenger å skrive ned lover og regler for det. Uenighet er ikke noen trussel så lenge jeg respekterer at andre mennesker vurderer og handler ut fra sin forståelse. De ulike perspektiv som kommer fram i denne politiske offentligheten er viktig for at det vi skaper sammen med andre skal bli så bra som mulig. Det politiske arbeidet i et kommunestyre er dessuten helt avhengig av impulser og innspill fra arenaer der folk utvikler tanker sammen om det som betyr noe for dem.

Lover, regler og systemer som regulerer ulike områder i samfunnet skal være nyttig for å avlaste oss i forhold til alt vi trenger å få til å fungere i felleskapet. Men alle disse for så vidt fornuftige ordningene må bare ikke få spise seg inn på livsverdenens område slik at vi blir brikker i stedet for aktører i vårt eget liv og i fellesskapet med andre. Det er en sammenheng mellom hvor mye vi klarer å forholde oss til hverandre gjennom kommunikasjon og gjensidig respekt, og hvor mye vi trenger av lover, regler, systemer og kontrollordninger.

Når det gjelder skole, har Stange kommune mange eksempler på arenaer for politisk offentlighet der folk snakker sammen om det som betyr noe for dem. De fleste elevråd i kommunen sender inn søknad om midler som blir fordelt av Barn og unges kommunestyre, eller de kommer med forslag til tiltak som skal gjøre skoledagen bedre. Foreldrenes arbeidsutvalg ved de forskjellige skolene har gjort en viktig innsats for å skape samling om viktige saker som bruk av ressurser, tryggere skolevei eller arbeidet med å få beholde skolen i bygden. Et veldrevet og engasjert Kommunalt foreldreutvalg har vært en viktig samtalepartner for den skolefaglige ledelsen i kommunen og for politikerne. KFU har dessuten gitt en rekke innspill som har blitt tatt med i behandlingen av saker i kommunestyrets Komite for miljø og oppvekst. Også internt på skolene skaper den pedagogiske samtalen mellom lærerne forutsetninger for at lærerne utøver sin kompetanse på en god måte i møte med elevene. Lover, regler, påbud, instruksjoner, kontrollordninger har i beste fall skapt rammer for det som har blitt til på disse arenaene.

Skolelederne i Stange har en tøff oppgave. Noe av dette henger sammen med at det politiske miljøet sender ut doble signaler: På den ene siden etablerte Kunnskapsløftet en ny måte å tenke skole på med overordnede kompetansemål i stedet for læringsmål, full metodefrihet og en stor grad av ansvar for den enkelte skole til å finne lokale løsninger på bruk av tid på forskjellige faglige emner og tilpasning av innholdet til lokale forutsetninger. På den andre siden blir hver skole kontrollert for de resultatene elevene oppnår innenfor rammen av Kunnskapsløftet.

Et signal om stor lokal frihet åpner opp for deltakelse i den politiske offentligheten der mange grupper blir inkludert og får være med på å gi innspill til hva en god skole kan være. De mest sentrale gruppene er elever, foreldre, lærere, skoleledere og politikere, men også lokalsamfunnet har personer som kan bidra med sine perspektiv. Det er snakk om å skape gode løsninger gjennom kommunikative handlemåter.

Et signal om kontroll av de resultatene elevene oppnår, åpner opp for å velge det sikre framfor det usikre. I stedet for en krevende dialog med grupper som har ulike syn på hva skole skal være, tar skoleleder og lærerne de viktige valgene internt. I stedet for å la elever og foreldre være med på å dele ansvaret for elevenes kunnskapsutvikling og sosiale utvikling, tar læreren over hele ansvaret for elevens utvikling. I stedet for å ta utgangspunkt i hver elevs interesser, erfaringer og framtidsønsker og snakke om individuelle mål sammen med eleven og foreldrene, velger lærerne å utvikle en enkel meny som skulle passe så noenlunde for de fleste. I stedet for utbredt bruk av temabasert skolearbeid, blir det sikrere å la hver faglærer gjøre det beste de kan for å oppnå faglige resultater i sitt fag. Det er snakk om å få til best mulige løsninger gjennom målrasjonelle handlemåter. Dette er ganske likt den skolepraksisen mange lærere har prøvd å finne veier ut av fordi de ser at den ikke er god nok for elevene.

På mange måter ser dette ut til å vise oss skolene i Stange i skvis mellom fornyelsesimpulser og behov for å fortsette i gammel etablert stil.

Det er viktig at alle som er berørt av noe som betyr noe for dem, finner muligheter til å dele tanker, innspill og perspektiv med andre, spesielt når det gjelder å gi elever en opplæring som de opplever som meningsfull og viktig for dem både her og nå og senere i livet.

Noe av det beste vi kan gjøre fra politisk side er å gi skolelederne og lærerne ryggdekning når de velger innslag av fornyelse. Det er skolelederne på den enkelte skolen, sammen med elever, foreldre og politikere i samarbeidsutvalget som må finne sine måter å møte hverandre til dialog og aktørfellesskap.

Kommunestyret i Stange har åpnet opp for at skoler som ønsker det kan søke om forsøk med driftstyre. Dette er én av flere mulige måter å legge til rette for gode løsninger i skolene gjennom kommunikative handlemåter.

For oss politikere er det viktig å erkjenne at skoleledernes og lærernes forståelse av hva skole skal være kan være en annen enn den vi har. Hver enkelt av oss handler ut fra hvordan vi selv forstår en oppgave, ikke ut fra hvordan andre har tenkt seg at vi skal forstå oppgaven. Desto viktigere blir det at vi prøver å forstå det andre forstår ved å få mulighet til å snakke sammen. Det finnes ingen feil forståelse. Det finnes bare ulike sider av en sak som blir omfattet av forståelse.

Jeg tror ikke at det går an å tvinge en spesiell forståelse på noen. Den som vil lede mennesker i dag, må utfordre tenkemåten deres og la dem selv velge om de vil utdype eller utvide forståelsen sin.

Samtidig er det slik at en virksomhet som ikke åpner opp for ulike syn og variasjon i tenkemåter, heller ikke vil hente fram den energien den trenger for å komme videre. Når det gjelder skole, er det ett utviklingsområde som er viktigere enn alle andre for medarbeiderne: Hvordan kan vi på best mulig måte legge til rette for at barn og unge lærer og utvikler seg?

Rektor og lærerne besvarer dette spørsmålet daglig. Hvis de også formulerer lærdommene sine i ord, går det an å spørre elever og foreldre om de har inntrykk av at lærerne virkeliggjør disse lærdommene sine i den praktiske skolehverdagen. En slik samtale er et eksempel på den typen kommunikative handlinger som skaper fellesskap, gjensidig respekt, ansvar og fornyelse.

Det kan være vanskelig for lærere å samarbeide seg imellom. Det kan være enda vanskeligere å samarbeide med foreldre, politikere og folk i lokalsamfunnet, som ikke har den samme oppfatningen om hva skole og læring vil si. Vi kommer likevel ikke utenom denne konfrontasjonen. Brede allianser må til dersom vi skal kunne gi den enkelte eleven de forutsetningene den trenger for å kunne velge yrke og ulike roller i samfunnet.

Rektor og lærerne må vinne hjertene til andre samfunnsaktører og vise hvilken støtte de trenger for å få til forbedringer.

Som politiker ønsker jeg at rektor og lærerne ser utviklingen i skolen i en samfunnsmessig sammenheng. Lærernes opplevelse av å være betydningsfulle i samfunnets øyne påvirker også elevenes opplevelse av å være betydningsfulle. Den innsatsen de gjør med elevene er viktig for den enkeltes utvikling, men den er også viktig for samfunnets utvikling. Innsatsen underbygger felles goder.

Som politiker ønsker jeg at elevene ikke skal stenges ute fra noen del av samfunnet. Derfor er det viktig at skolen heller ikke stenger dørene sine for noen del av samfunnet. Sterkere forbindelser mellom lokalsamfunnet og skolen gir mer effektive skoler og et sunnere lokalmiljø. Med en heldig utvikling kan vi få skoler som betyr noe for livet og utviklingen til hele lokalsamfunnet. Skoler som gjenspeiler verdiene til lokalsamfunnet og skoler som har evne til å lære både av det de lykkes med og av det de føler at de ikke får helt til.

Kanskje kunne vi samles om et nytt motto for skolen i neste kommunestyreperiode: BEST PÅ Å BLI BEDRE.

En bred allianse om skolens virksomhet mellom lokalsamfunn, politikere og skole støtter seg på en overbevisning om at samfunnsmessig engasjement har betydning, politisk aktivitet har betydning, skole har betydning hvis vi ønsker å inkludere hverandre i en samtale der vi belyser og skaper forutsetninger for det som betyr mest for oss her i livet.

Frode Kayser