Den deliberative samtalen (refleksjon)

Tomas Englund som er professor i pedagogikk ved Örebro Universitet har skrevet om den deliberative samtalen på oppdrag fra det svenske Skolverket. Englund, Tomas (2000) Deliberativa samtal som värdegrund – historiska perspektiv och aktuella förutsättningar Skolverket 15s

Innholdet i boka:
Den redegjørelsen som han leverte i oktober 2000 knytter seg nært opp til flere studier som ble gjort i regi av Skolverket og der formålet var å bidra med materiale til det lokale arbeidet skolene gjør for å omsette demokratiske verdier i praksis.

Hovedutfordringen som Skolverkets arbeid har tatt tak i, er hvordan en kan utvikle demokratisk kompetanse hos barn og unge. Det dreier seg om å utvikle kompetanse hos den enkelte til selv å kunne ta stilling og kunne delta i samtaler, kompetanse i å forstå bakgrunnen for egne og andre sine standpunkt, evne til å kunne delta i eller påvirke demokratiske beslutningsprosesser. Ikke minst handler det om ferdighet i å kunne kommunisere med andre i vanskelige og komplekse saker.

Kjennetegnet på den deliberative samtalen er at ulike oppfatninger og verdier brytes mot hverandre samtidig som den enkelte legger vekt på å lytte og overveie det som blir sagt, hente fram argument og gjøre personlige vurderinger. Det handler også om at alle parter er innstilt på å finne fram til verdier og normer som alle kan være enig om.

Den deliberative samtalen er en forutsetning for det deliberative demokratiet der en er enig om hva en er uenig om og om hvilke ulike beslutninger en kan gjøre og hvordan en skal gå fram for å komme fram til en endelig beslutning. Siden den deliberative samtalen også innebærer villighet til å lære av andre og skifte standpunkt, er det naturlig å se på de beslutningene som blir gjort som midlertidige. Det er imidlertid et viktig prinsipp at en respekterer og innretter seg etter de beslutninger som til en hver tid har gyldighet.

Den deliberative samtalen, enten den foregår i skolen eller ellers i samfunnet, innebærer å ta andre sitt perspektiv. Det gjør at de som deltar utvikler sin evne til å reflektere, og deres eget standpunkt blir nyansert, samtidig som sannsynligheten for å komme fram til gode felles beslutninger øker.

Når vi velger å utvikle den deliberative samtalen, innebærer det også at vi er villig til å erkjenne at vi ikke har enerett på sannheten og at vi ikke påberoper oss å ha den eneste rette virkelighetsforståelsen. I stedet våger vi å gå inn i problemstillinger som er komplekse og der det ikke finnes noen entydig beste løsning.

Refleksjon og vurdering:

Det har vært interessant å lese opp igjen Englunds redegjørelse med fjorårets diskusjon om ytringsfrihetens grenser i friskt minne. Så vidt jeg har forstått handler det demokratiske verdigrunnlaget også om hvordan vi er mot hverandre når vi skal praktisere de demokratiske verdiene.

Ikke minst i skolen møter både elever og ansatte et rikt spekter av ulike verdier, kulturelle verdier og verdier knyttet til livssyn. Englunds redegjørelse gir oss mye å tenke på i forhold til hvordan vi møter elever og kolleger i hverdagen og ikke minst i forhold til de samtalene vi selv deltar i eller blir vitne til.

Den deliberative samtalen utfordrer både menneskesynet og læringssynet mitt: Menneskesynet mitt fordi det demokratiske verdigrunnlaget innebærer en tro på at andre menneskers tanker og forestillinger er deres virkelighet som jeg kan utfordres av og selv utfordre, og læringssynet mitt fordi jeg må erkjenne at jeg ikke kan overføre min forståelse til elevene mekanisk, men må akseptere at læringen først skjer når både de og jeg er villig til å åpne opp for en ny forståelse. Først og fremst tror jeg dette får konsekvenser for de relasjonene jeg prøver å bygge opp til mine samtalepartnere.

Fra et politikerperspektiv ser jeg at den tvangsfrie deliberative samtalen kan fornye det arbeidet vi gjør for å komme fram til gode beslutninger i ulike politiske fora.

Så da får jeg vel prøve å innstille meg på å bli en god samtalepartner også der hvor det er selve den politiske kampen og uenigheten og trangen til å se sin vilje seire som er den drivende motivasjonen.