Det svenske Utbildningsdepartementet ga i 2001 ut skriftet Lärande ledare – Ledarskap för dagens och framtidens skola Utbildningsdepartementets skriftserie rapport 4 (2001). Dette er interessant lesning for alle som syns det går litt seint å få fram rektorer som tar tak i det pedagogiske lederskapet blant medarbeiderne sine.
Innholdet i rapporten:
Utgangspunktet for at rapporten Lärande ledare ble til var undersøkelser som gjaldt rektorenes arbeidssituasjon. Spesielt vakte det uro at rektorene ikke hadde tilstrekkelig gode forutsetninger for å lede det pedagogiske arbeidet. På initiativ fra Utbildningsdepartementet ble det satt ned en bredt sammensatt ekspertgruppe som skulle komme med forslag til hvordan rektorene kunne styrkes i sin rolle som ledere av en lærende organisasjon.
På bakgrunn av et felles manifest har ekspertgruppen hatt dialog med over 2000 aktører innenfor skolesektoren og beskrevet noen grunnleggende tenkesett og mulige måter å realisere det lærende og pedagogiske lederskapet på.
Rapporten understreker viktigheten av at alle som er med på å påvirke innholdet i skolen og utviklingen av skolen er innstilt på å lære selv gjennom refleksjon, argumenterende dialog, relatering til skolens verdigrunnlag og skolens oppdrag og langsiktig samarbeid og tankeutveksling mellom ulike nivåer i styringen av skolen. På skolen bør rektor være den første til å ha en lærende innstilling til sitt lederskap gjennom en egen lederdeklarasjon med sin visjon om skolen.
Det er det demokratiske, lærende og kommunikative lederskapet som er grunnlaget for den rektorrollen rapporten løfter fram. Dette lederskapet er en forutsetning for at elever, foreldre, lærere, skoleledelse, skoleadministrasjon og skolepolitikere kan føre en dialog om skolens oppdrag, visjoner for det daglige arbeidet, mål for opplæringen, perspektiver på kvalitetsarbeidet og skolens verdigrunnlag.
Refleksjon
En politikerkollega, som også arbeider i skolen, sa nylig: ”Jeg tror ikke det er realistisk at skolen og politikerne skal bli enig om hva skolens oppdrag er.” Hvis det skulle være slik at mange lærere og politikere deler en slik oppfatning, har vi som arbeider med utdanningsledelse en stor, men konkret utfordring. Vi har et utgangspunkt for å starte en dialog mellom pedagogisk personale og skolepolitikere om hva skole innebærer.
Personlig har jeg tatt initiativ til et felles møte mellom rektorene og skolepolitikerne i hjemkommunen min. Som politikere har vi størst fokus på samfunnspolitiske spørsmål, på de tilbudene innbyggerne i kommunen må sikres for at vi skal få det samfunnet vi ønsker oss. Rektorene på sin side er mest opptatt av de pedagogiske utfordringene og de administrative utfordringene i skolen. Likevel tror jeg det er viktig at vi kommer til enighet om noen felles satsingsområder. Kanskje kan dette bli begynnelsen på en dialog, slik rapporten Lärande ledare legger opp til.
Det daglige møtet mellom lærere og elever er viktig for å gi eleven en opplevelse av medarbeiderskap og demokratiske grunnverdier. Like viktig må det være at vi skaper møteplasser for de andre gruppene som er aktører i utviklingen av skolen. Rapporten Lärande ledare kan fungere som en veileder i hvordan en dialog kan føre til utvikling av et større lærende fellesskap.
Felles læring forutsetter tillitsfulle relasjoner. Felles læring fører til personlig utvikling for alle som deltar, men selvfølgelig krever den også at de som deltar er villig til å dele tankene sine med andre, at de er villig til å stille spørsmål ved sine egne oppfatninger og at de er villige til å forklare hvilke vurderinger de bygger sine standpunkt på.
Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg i rapporten var den sterke understrekingen av at alle medarbeidere i en lærende organisasjon skal handle ut fra sin egen vurdering og ha frihet til å velge det beste i den aktuelle arbeidssituasjonen.
Det er dessverre ganske vanlig at vi trekker på skuldrene av andre medarbeideres vurderinger av hva som på best mulig måte fører til læring og utvikling hos elevene. Rapporten gir oss et tankegrunnlag til å forholde oss på en mer konstruktiv måte til våre medarbeidere. Slik jeg har oppfattet det, er grunnlaget for å ha tillit til dømmekraften og vurderingene til kollegene våre at vi sammen har kommet til enighet om hva oppdraget vårt går ut på.
Vurdering av rapportens verdi for meg:
Rapporten Lärande ledare er av de skrifter en søker igjen og igjen som en ”skapdranker”. I dette skriftet er det veiledning og inspirasjon å hente for meg både som pedagog og som politiker.
